Poteten kom til Norden tidlig på 1700-tallet, men det tok lang tid før bøndene innså fordelene med den nye rotknollen. Den var billig, og ga langt større avlinger enn det sårbare kornet. Det tok imidlertid tid før poteten ble tatt i bruk til brennevinsfremstilling. Sukkeret i poteten er bundet opp i stivelse, som må spaltes før det kan omdannes til alkohol.
Den svenske grevinne Eva Ekeblad var den første som forsto dette. Hun eksperimenterte med bruk av poteten som råstoff for fremstilling av brennevin, dette resulterte i en innberetning til det svenske vitenskapsakademiet i 1748. Samme år ble hun selv valgt inn vitenskapsakademiet som den første kvinne noensinne.
Fra denne oppdagelsen var ikke veien lang til de første dråpene med potetsprit. Ganske raskt tok poteten over kornets rolle i norsk og nordisk brennevinsproduksjon - ikke minst fordi man fra en gitt åkerlapp kunne fremstille fire ganger så mye brennevin av poteter som fra korn!
I dag er poteten fortsatt enerådende i norsk brennevinsfremstilling, mens i de andre nordiske land har man i stor grad vendt tilbake til korn. Fordelen med poteten i forhold til kornet er at den gir et mer nøytralt, mildt og avrundet brennevin.
