I 1833 var det ca 10 000 registrerte brennerier i Norge. I 1845 var antallet redusert til 700, og fem år senere var det bare 40 brennerier tilbake. Bakgrunnen var dels nye lover som gjorde det ulønnsomt å brenne mindre kvanta, og dels nye fremstillingsmetoder som ga langt renere og mer velsmakende brenneviner.
Frem til begynnelsen av 1800-tallet var det små og primitive brennepanner (”pot stills”) som var i bruk. Tyskeren Joh. Pistorius revolusjonerte brenningen da han utviklet det såkalte pistoriske apparat, der brennepannene ble koblet sammen slik at man kunne brenne kontinuerlig.
I Norge var det den velkjente Jørgen B. Lysholm som innførte de nye prinsippene. Da han etablerte sitt nye brenneri i Trondheim i 1821 satte han opp et såkalt halvpistorisk apparat, som både var langt mer effektivt og ga et kvalitetsmessig bedre brennevin enn konkurrentene på den tiden.
