 |
All skotsk maltwhisky lages av bygg, men for å kunne anvende råstoffet må stivelsen i kornet omdannes til forgjærbart sukker. Prosessen kalles malting og skjer ved at kornet blir renset og bløtet og deretter lagt ut på et sementgulv. Fuktigheten gjør at kornet begynner å spire, og det utvikles et enzym som omdanner stivelsen i kornet til sukker. Kornet kalles nå grønnmalt.
Grønnmaltet tørkes i store ovner. Det fyres opp med torv som avgir mye røyk. Gjennom denne behandlingen får kornet den røyksmak som vi finner igjen i den ferdige whiskyen. Etter ca. 40 - 50 timer er kornet tørket og blir nå kalt malt.
Maltet blir malt opp til grovt mel og blandet med varmt vann. Etter en times tid blir vannet silt av og samlet opp i spesielle beholdere. Gjær tilsettes, og væsken stormgjærer i ca. tre døgn. Den alkoholholdige mesken som oppstår har en styrke på ca 10 prosent, og «the wash» som væsken kalles pumpes direkte inn i destillasjonsapparatet.
Maltwhisky destilleres to ganger i en pot still, men ikke i samme apparat. Ved enhver maltwhiskydestillasjon brukes minst to apparater som står side om side. Det ene benyttes til førstegangsdestillering og kalles the wash still. Det andre som er litt mindre av størrelse, benyttes til annengangsdestillering og kalles the low wines still.
Nydestillert whisky holder ca 70% vol., men blir normalt redusert til lagringsstyrke, 64%. Kvaliteten på vannet som benyttes er av stor betydning og hentes direkte fra destilleriets egen vannkilde. Etter at alkoholstyrken er redusert tappes whiskyen over på eikefat. Loven krever minimum tre års fatlagring for at brennevinet kan få betegnelsen skotsk whisky.
