Fremstillingen av amerikansk whiskey foregåri prinsippet på samme måte som for skotsk grainwhisky. De to hovedtypene er bourbon og rye whiskey.
Bourbon har fått sitt navn fra Bourbon-distriktet i staten Kentucky. De første amerikanske kolonistene forsøkte å sette i gang whiskyproduksjon, men først i 1789 ble det første brenneriet etablert. Det tilhørte baptistpresten Elijah Craig fra Georgtown i Bourboun County. Craig benyttet mais i produksjonen, og whiskyen fikk raskt navnet bourbon. Bourbon er ikke en opprinnelsesmerking, men navnet på en produksjonsmetode.
I 1964 ble bourbon entydig definert i en resolusjon fra Kongressen. Et av kravene som stilles til produksjonen er at mesken skal inneholde minst 51 % mais. Resten utgjøres av rug. Det endelige destillatet må ikke inneholde mer en 80 % alkohol. Destillatet må lagres påfat i minimum to år, og lagringen må skje på nye fat av hvit amerikansk eik som er brent innvendig.
Rye whiskey produseres på samme måte som bourbon, men den skal være laget av minst 51 % rug.
Både bourbon og rye er ganske smakskraftige brenneviner. I tillegg til "straight", eller ublandet, fremstilles det derfor blended whiskeys. I amerikansk blended whiskey er det tillatt å tilsette opptil 80% nøytral kornsprit, slik at blended whiskey kan ha en ganske mild og avrundet karakter.
