Mot slutten av 1800-tallet gikk det en bølge av oppdagelsestrang gjennom Norge. Nordmenn gikk på ski over Grønland og til begge poler. Mange utvandret, de aller fleste til Amerika, men også noen til andre steder i verden, deriblant Frankrike.
At mange endte opp i Charente skyldes delvis sterke handelsmessige bånd gjennom mange hundre år og delvis cognacprodusentenes behov for fremmedspråklige i jakten på nye eksportmarkeder. Av de over hundre vi vet befant seg Cognac, skulle særlig tre utmerke seg og prege cognacproduksjonen i ettertid. Disse var Sverre Braastad, Thomas Bache Gabrielsen og Jens Reidar Larsen.
I løpet av få år etablerte disse tre seg som produsenter eller negocianter, giftet seg med lokale jenter og knyttet seg på den måten enda tettere til trakten og tradisjonen. Den dag i dag er båndene til Norge forsatt svært sterke.
