Gjennom historiske levninger vet vi at vin har blitt drukket i uminnelige tider uten at datidens mennesker kjente til stoffet alkohol. Det man derimot kjente til var alkoholens forunderlige virkning og den mystikk som ble forbundet med den.
Det var de gamle egypterne som først utviklet destillasjonsteknikken, men araberne var de første som destillerte alkohol. Prinsippet er ganske enkelt at alkoholen har et lavere kokepunkt enn vann og dermed fordamper før vannet. Man antar at vin for første gang ble destillert i Europa rundt år 900. Destillasjonsapparatene som fortsatt brukes til tradisjonelle brenneviner som eau de vie og whisky har egentlig ikke utviklet seg mye siden den gang.
Folk tilla de første brennevinene langt større betydning enn de virkelig hadde. Man trodde at den rene alkoholen var en slags livseliksir, et "livets vann", som gjenspeiler seg i navn som som eau de vie, aqua vita og whisky (uisghi beatha). Klostrene var datidens sykehus, og munkene brukte i stor grad alkoholen til å lage uttrekk av medisinske urter som ble brukt til medisin.
Men etterhvert utviklet brennevinet seg mer og mer til et rent nytelsesmiddel. Man fant ut at det var praktisk å destillere vinen før den ble transportert, det sparte frakt, og dessuten tålte svakvinen dårlig de lange sjøreisene.
Omtrent hvert eneste land i verden har i dag sitt "nasjonale" brennevin, men noen få av disse har utviklet seg til å bli internasjonalt kjent. De mest kjente er nok russernes vodka, engelskmennenes gin, franskmennenes cognac, skottenes whisky og skandinavenes akevitt.
