| Abruzzo | Italiensk vindistrikt |
| Alentejo | Portugisisk vindistrikt |
| Alsace | Fransk vindistrikt, fremstiller hovedsakelig hvite viner |
| Amarone | Italiensk vin fra Veneto, fremstilt av tørkede druer |
| Amontillado | Spansk sherrytype, betegner en lagret Fino |
| Anjou | Fransk vindistrikt i Loire |
| Aperitiff | Drikk før maten for å stimulere apetitten |
| Appellasjon | Betyr egentlig "navn", betegnelsen brukes om lovregulerte vinområder |
| AOC | Appellation d'Origine Controlée, fransk lovverk som bl.a garanterer vinens opprinnelse |
| Aroma | Betegner det samlede duftbildet i en vin |
| Aromahjulet | Skjematisk oversikt over primæraromaene i vin formet som et hjul |
| Asti | Italiensk by, har gitt navn til Asti Spumante, en søt musserende vin fremstilt av muskatelldruer |
| Auslese | Tysk kvalitetsbetegnelse, brukes om vin fremstilt av spesielt utvalgte druer |
| Bacchus | Den romerske vinguden |
| Bag-in-box | Emballasje i form av en kartong som inneholder en plastpose med tappekran, svært populær til vin |
| Bairrada | Portugisisk vindistrikt |
| Balanse | Betegner sammenhengen mellom vinens alkoholstyrke, syre, restsukker og tanniner. I en god vin skal disse faktorene være i balanse. |
| Bandol | Fransk vindistrikt i Provence |
| Barbaresco | Kraftig rødvin fra Piemonte i Nord-Italia |
| Barolo | Fyldig, lagringsdyktig vin fra Piemonte i Nord-Italia, en av Italias fremste viner |
| Barrique | Fransk eikefat, opprinnelig fra Bordeaux, inneholder 225 liter |
| Beaujolais | Fransk vindistrikt |
| Beaune | Vinhovedstad i Bourgogne |
| Beerenauslese | Tysk betegnelse, brukes om vin laget av edelråtne druer |
| Bianco, blanco | Hvit (italiensk, spansk) |
| Blaye | Vindistrikt i Bordeaux, mest kjent for røde viner |
| Blindsmaking | Smaking av viner som ikke er kjent på forhånd |
| Bonarda | Rød kvalitetsdrue, opprinnelig italiensk. Dyrkes også med stort hell i Argentina. |
| Bordeaux | Frankrikes vinhovedstad og verdens best kjente produksjonsområde for kvalitetsvin |
| Bordeaux Superieur | Appellasjon som angir en bedre kvalitet enn ren Bordeaux |
| Botrytis Cinerea | Navn på en muggsopp som kan angripe drueplanten, også kalt edelråte. Botrytiserte viner er fremstilt av druer som har vært angrepet av B. |
| Bouquet | Aromaens del av vinens karakter |
| Bourg | Vindistrikt i Bordeaux, mest kjent for røde viner |
| Bourgogne | Fransk kvalitetsdistrikt, fremstiller noen av verdens beste viner |
| Brunello | Rød kvalitetsdrue, klon av Sangiovese |
| Brut | Tørr, betegnelsen brukes mest for Champagne og andre musserende viner |
| Bunnfall | Naturlig utfelling av vinens faste stoffer under lagring |
| Cabernet Sauvignon | Rød kvalitetsdrue, opprinnelig fra Bordeaux, dyrkes nå over hele verden |
| Carignan | Rød drue, dyrkes mye i Sør-Frankrike |
| Cava | Spansk musserende vin fremstilt etter champagnemetoden |
| Central Valley | Chiles største vinområde, betegner også sentrale dyrkningsområder i California |
| Chablis | Fransk vindistrikt, regnes som en del av Bourgogne. Fremstiller kun hvite viner av chardonnay-druen |
| Champagne | Fransk vindistrikt, fremstiller verdens beste musserende viner |
| Champagne- metoden | Metode for fremstilling av musserende vin gjennom ettergjæring på flaske |
| Chaptalisering | Metode for å øke alkoholinnholdet i vin, oppnås ved å tilsette sukker til mosten under gjæringen |
| Chardonnay | Hvit kvalitetsdrue, opprinnelig fra Bourgogne, dyrkes nå over hele verden |
| Château | Fransk vingård (betyr egentlig "slott") |
| Châteauneuf-du-Pape | Fransk vindistrikt, herfra kommer noen av Rhône-distriktets beste viner |
| Chenin Blanc | Hvit kvalitetsdrue, opprinnelig fransk, dyrkes nå i svært mange land |
| Chianti | Italiensk vindistrikt, her fremstilles noen av Italias beste viner |
| Claret | Engelsk betegnelse på Bordeauxviner |
| Classico | Italiensk betegnelse på viner som kommer fra det opprinnelige dyrkningsområde i en appellasjon |
| Consejo Regulador | Spansk betegnelse på råd som regulerer bestemmelsene om dyrkning og vinproduksjon i et appellasjonsområde |
| Corbiéres | Fransk vindistrikt |
| Côte d'Or | "Åsen av gull", det sentrale kvalitetsområdet i Bourgogne |
| Cream Sherry | Sherrytype, sødmerik, mørk sherry |
| Crianza | Spansk kvalitetsbetegnelse, må ha gjennomgått minst 6 måneders lagring på eikefat (12 måneder i Rioja) |
| Crozes-Hermitage | Fransk vindistrikt i Rhône-dalen |
| Cru | Fransk uttrykk som betyr vekst. Brukes om kvalitetsviner |
| Crus Classés | Klassifiserte viner fra Bordeaux-distriktet |
| Cuve close | Metode for fremstilling av musserende vin |
| Cuvée | Vinblanding |
| Dão | Portugisisk vindistrikt |
| Dekantere | Helle over fra flaske til karaffel uten at bunnfallet følger med |
| Demi-sec |
Søt, betegnelse som brukes på Champagne og andre musserende viner (betyr egentlig "halvtørr") |
| DO(Ca) | Denominación de Origen (Calificada), spansk lovverk som bl.a. garanterer vinens opprinnelse |
| DOC(G) | Denominacione di Origine Controllata (e Garantita), italiensk lovverk som bl.a garanterer vinens opprinnelse |
| Dolcetto | Rød kvalitetsdrue fra Italia |
| Douro | Portugisisk vindistrikt, spesielt kjent for fremstilling av portvin |
| Eger | Ungarsk vindistrikt, best kjent for rødvinen Egri Bikaver |
| Eiswein | Tysk kvalitetsbetegnelse, brukes om viner som er fremstilt av druer som er frosset |
| Emilia-Romagna | Italiensk vindistrikt |
| Fat | Beholder av tre, hovedsakelig eik, som i dag hovedsakelig brukes til modningslagring av vin |
| Fermentering | Betegner gjæringsprosessen for vin |
| Filtrering | Prosess som fjerner urenheter og mikroorganismer fra vinen |
| Fino | Spansk sherrytype, betegner en lys, tørr sherry som bør drikkes ung |
| Flor | Gjærsopp som utvikles under fatlagring av sherry |
| Franken | Tysk vindistrikt |
| Frascati | Italiensk hvitvin |
| Gamay | Rød drue, eneste tillatte for Beaujolais |
| Garnacha | Rød kvalitetsdrue, opprinnelig fra Spania. Identisk med Grenache |
| Garrafeira | Gammel portugisisk betegnelse for vin som kommer fra en privat vinkjeller, etter den nye vinloven stilles det krav til minst 2 års lagring på fat og ett år på flaske |
| Gewürztraminer | Hvit druetype, dyrkes hovedsakelig i Alsace |
| Ghemme | Italiensk vindistrikt |
| Gran Reserva | Spansk, innebærer at vinen er modnet på eikefat og senere flaskelagret |
| Grenache | Se Garnacha |
| Grüner Veltliner | Hvit kvalitetsdrue, dyrkes hovedsakelig i Østerrike |
| Halbrocken | Halvtørr (tysk) |
| Haut-Médoc | Kvalitetsområde i Bordeaux |
| Hermitage | Fransk kvalitetsdistrikt i det nordlige Rhône |
| Histaminer | Type aminosyrer som finnes i vin i ulike mengder, og som kan gi allergiske reaksjoner hos enkelte |
| Irrigasjon | Kunstig vanning av vinmarkene, brukes spesielt i nye vinland som Australia, Sør-Afrika, Chile og Argentina |
| Kabinett | Tysk kvalitetsbetegnelse (Prädikat) |
| Kerner | Hvit druetype, dyrkes hovedsakelig i Tyskland |
| Kir | Fransk aperitiff, fremstilles av tørr hvitvin og solbærlikør (Cassis) |
| Kork | Vinkork kommer fra barken på korkeika som hovedsakelig vokser i Portugal og Spania |
| Korksmak | Vinfeil som skyldes utvikling av stoffet TCA (trichloroanisol) i korken, gir en muggaktig kjellersmak på vinen |
| Lambrusco | Italiensk musserende rødvin |
| Landwein | Tysk kvalitetskategori (mellom Tafelwein og Qba) |
| Langhe | Italiensk kvalitetsdistrikt i Piemonte |
| Languedoc-Roussillon | Fransk vinområde langs Middelhavskysten |
| Loire | Fransk vinområde |
| Macabeo | Hvit druetype, dyrkes hovedsakelig i Nord-Spania |
| Madeira | Sterkvin fra øya Madeira |
| Magnum | Flaske som inneholder 1,5 liter vin |
| Malmsey | Typebetegnelse på Madeira |
| Malolaktisk gjæring | Gjæringsprossess der eplesyren i vinen omdannes til melkesyre |
| Manzanilla | Lys, tørr sherry fra Sanlucar de Barrameda |
| Maserasjon | Betegner den delen av vinfremstillingen der druemosten gjærer sammen med skall og steiner for å trekke ut farge- og smaksstoffer fra de faste delene av druen |
| Médoc |
Fransk kvalitetsområde i Bordeaux |
| Merlot | Rød kvalitetsdrue, opprinnelig fra Bordeaux, dyrkes nå over store deler av verden |
| Montepulciano | Rød kvalitetsdrue, mest dyrket i Italia |
| Mosel-Saar-Ruwer | Vindistrikt i Tyskland |
| Most | Betegner den tyktflytende blandingen av druesaft, skall, steiner og fruktkjøtt som skal gjæres til vin |
| Müller-Thurgau | Hvit kvalitetsdrue, mest dyrket i Tyskland |
| Muscadet | Fransk tørr hvitvin fra Loire |
| Muskatell | Hvit drue, brukes oftest til søte dessertviner |
| Napa Valley | Vindistrikt i California |
| Navarra | Vindistrikt i Nord-Spania |
| Nebbiolo | Rød kvalitetsdrue, danner stammen i noen av Italias mest berømte viner som Barolo, Gattinara og Valtellina |
|
Negroamaro |
Rød druetype, dyrkes hovedsakelig i Puglia i Sør-Italia |
| Nero d'Avola | Rød druetype, dyrkes hovedsakelig på Sicilia i Sør-Italia |
| New South Wales | Vindistrikt i Australia |
| Oenologi | Læren om vinproduksjon |
| Oksydering | Vinfeil forårsaket av at vinen har vært utsatt for luft. |
| Oloroso | Sherrytype, ofte med noe sødme |
| Oporto | Portugisisk by, senter for fremstillingen av portvin |
| Organisk vin | Vin fremstilt av druer dyrket uten kunstig gjødning og med minimal bruk av sprøyting. I Norge er slike viner Debio-merket |
| Pais | Rød druetype, dyrkes hovedsakelig i Chile |
| Palomino | Hvit druetype, hoveddruen i Sherry-distriktet i Sør-Spania |
| Pasteurisering | Prosess der vinen varmes opp for å drepe mikroorganismer som gjær og bakterier |
| Pauillac | Kvalitetsområde i Bordeaux |
| Pedro Ximenes | Hvit druetype, tørkes før vinifiering og brukes som søtningsvin i Sherry-distriktet |
| Penedés | Vindistrikt i Nord-Spania |
| Perlende vin | Vin som inneholder noe CO2 slik at det oppnås en perlende effekt |
| Pfalz | Tysk kvalitetsdistrikt |
| Piemonte | Italiensk kvalitetsdistrikt, fremstiller noen av Italias beste viner |
| Pinotage | Rød kvalitetsdrue, dyrkes i Sør-Afrika |
| Pinot Blanc | Hvit kvalitetsdrue, opprinnelig fra Frankrike, dyrkes nå over store deler av verden |
| Pinot Noir | Rød kvalitetsdrue, opprinnelig fra Bourgogne, dyrkes nå over store deler av verden |
| Phylloxera | Vinlus, angriper og ødelegger rotstokken på vinplanten |
| Pomerol | Fransk kvalitetsområde i Bordeaux |
| Portvin | Berømt sterkvin fra Douro-dalen i Portugal |
| Pouilly-Fumé | Hvit kvalitetsvin fra Loire |
| Prädikat | Kvalitetsbetegnelse for tyske viner |
| Pressing | Prosess for å presse druesaften fra skall og steiner i forbindelse med gjæringen |
| Primitivo | Rød druetype, dyrkes hovedsakelig i Puglia i Sør-Italia |
| Provence | Fransk vindistrikt, spesielt kjent for rosevin |
| Puglia | Italiensk vindistrikt |
| Pupitre | Fransk betegnelse for stativ som brukes til å snu flaskene i fremstillingen av champagne, betyr egentlig "prekestol" |
| Qba | Tysk kvalitetsbetegnelse, står for Qualitätswein bestimmter Anbaugebiet |
| Recioto | Søt italiensk rødvin fremstilt av tørkede druer |
| Remontage | Fransk betegnelse for sirkulering av mosten under maserasjon |
| Reserva | Spansk kvalitetsbetegnelse, innebærer at vinen er lagret i tilsammen minst 3 år hvorav minst ett år på fat |
| Retsina | Gresk vin smaksatt med harpiks |
| Rheinhessen | Vindistrikt i Tyskland |
| Rhône | Vindistrikt i Frankrike |
| Ribatejo | Vindistrikt i Portugal |
| Riesling | Hvit kvalitetsdrue, opprinnelig fra Tyskland, dyrkes nå over store deler av verden |
| Rioja | Spanias mest berømte vindistrikt |
| Ripasso | Fremstillingsmetode for Valpolicella der man tilsetter rester fra Amarone-produksjonen ved maserasjonen |
| Riverland | Vindistrikt i South Australia |
| Rondinella | Rød kvalitetsdrue, dyrkes hovedsakelig i Veneto-distriktet i Italia |
| Rouge, Rosso | Rød |
| Ruby | Ung, rød portvin |
| Ruby Cabernet | Rød druetype, dyrkes hovedsakelig i California |
| Saint-Émilion | Kvalitetsområde i Bordeaux |
| Sancerre | Hvit kvalitetsvin fra Loire |
| Sangiovese | Rød kvalitetsdrue, dyrkes hovedsakelig i Italia |
| Sauvignon Blanc | Hvit kvalitetsdrue, opprinnelig fra Frankrike, dyrkes nå over store deler av verden |
| Sec | Tørr, for Champagne og musserende vin betyr betegnelsen halvtørr |
| Sekt | Tysk musserende vin |
| Sherry | Spansk sterkvin fra områdene rundt byen Jerez de la Frontera i Sør-Spania |
| Shiraz/Syrah | Rød kvalitetsdrue, opprinnelig fra Frankrike, dyrkes nå over store deler av verden |
| Soave | Italiensk hvitvin fra Veneto-distriktet |
|
Solera |
Lagrings- og blandingsmetode for sherry og spansk brandy |
| South Australia | Australias viktigste vinområde |
| Spätlese | Tysk kvalitetsbetegnelse, vin fremstilt av sent innhøstede druer |
| Spumante | Italiensk betegnelse på musserende vin |
| Steen | Hvit druetype, sør-afrikansk betegnelse på Chenin Blanc |
| Stellenbosch | Kvalitetsdistrikt i Sør-Afrika |
| Sterkvin | Viner tilsatt brennevin, alkoholstyrke 15-22% vol. |
| Svakvin | Naturlig gjærede viner, alkoholstyrke 4-15% vol. |
| Svovel, sulfitt | Tilsettingsstoff til all vin, alle viner må tilsettes sulfitt for å unngå bakterievekst |
| Tafelwein | Tysk bordvin |
| Tannat | Rød druetype, opprinnelig fransk, dyrkes også i Sør-Amerika |
|
Tannin |
Garvestoff, finnes i druens stilk, steiner og skall |
| Tawny | Betegnelse på lagret portvin med mursteinsrød farge |
| Tempranillo | Rød kvalitetsdrue, dyrkes hovedsakelig i Spania der den er hoveddruen i de fleste spanske kvalitetsviner |
| Terroir | Fransk betegnelse, omfatter egentlig alle naturlige elementer forbundet med et gitt vinområde |
| Tinto | Betegner rødvin på spansk og portugisisk (betyr egentlig blå) |
| Tokaji | Vindistrikt i Ungarn, fremstiller noen av verdens beste edelsøte (botrytiserte) viner |
| Toscana | Dyrkningsområde for den berømte italienske Chianti |
| Touriga Nacional | Rød kvalitetsdrue, dyrkes hovedsakelig i Portugal der den er hoveddruen i portvin |
| Trebbiano | Hvit druetype, mest dyrkede hvite drue i Italia. Identisk med Ugni Blanc som er hoveddruen i Cognac i Frankrike |
| Trentino | Italiensk kvalitetsområde |
| Trocken | Tørr (tysk) |
| Ugni Blanc | Hvit druetype, brukes hovedsakelig til fremstilling av basisvin for Cognac. Identisk med Trebbiano i Italia |
| Valdepeñas | Spansk vindistrikt |
| Valpolicella | Italiensk rødvin fra Veneto-distriktet i Nord-Italia |
| Vermouth | Sterkvin smaksatt med krydder og urter, betyr egentlig "malurt" |
| Vieilles Vignes | Betegner en vin som er fremstilt av druer fra gamle vinstokker |
| Vin de Pays | Fransk kvalitetskategori, landvin |
| Vin de Table | Fransk kvalitetskategori, bordvin |
| Vinho verde | Portugisisk hvitvin med ungt, friskt preg, perlende |
| Vinstein | Salter av vinsyre som kan utfelles som krystaller under lagring |
| Vintage | Årgang (fransk) |
| Viognier | Hvit kvalitetsdrue, dyrkes hovedsakelig i Mellom- og Sør-Frankrike |
| Vitis | Betegnelse på den botaniske familien som omfatter vinstokken |
| Vitis Vinifera | Betegnelsen på arten som omfatter den moderne vindruen |

